FOSSILE BRENSLER // JULIANE 10B

Dette blogginnlegget vil generelt handle om fossile brensler. Fossilt brennstoff handler generelt om olje, gass og kull. Fossilt brennstoff er en enorm bruk på verdensbasis, fordi det inneholder mye energi og er lett å lagre. Dette gjør fossile brensler godt egnet som drivstoff.

Energikildene olje, kull og gass stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. Fossile brensler er en form for å lagre energi fra sola på. Organismene hentet energi fra solen, og solenergien ble dermed lagret i de kjemiske forbindelsene i organismene da de døde. Dermed blir oppsamlet solenergi brukt om man brenner fossile brensler. Fossile brensler kalles derfor for en energibærer.

Serien “Kraftskolen” har flere gode orienteringer rundt bruken av ulike energikilder – her kan du se deres video om “fossile brensler”. I læringsvideoen blir det bla. fortalt at fossilt brensel på verdensbasis er den største kilden til energiutnyttelse.

Skjermbilde2

Tallene er oppgitt i prosent jeg har ført de inn i et sektordiagram på Excel.

Olje og gass:
Olje og gass stammer fra døde dyr planter. Omdanningen fra planter og dyr til olje gass tar flere millioner år. Olje og gass er ikke-fornybare kilder, fordi vi bruker opp kildene fortere enn hva som produseres.

Kull:
Kull er det fossile brenslet det finnes mest av i verden. I store deler av verden er kull den viktigste kilden til energi, da den kan brukes til oppvarming, matlaging og produksjon av elektrisitet. Forskjellen på produksjon av energilagrene kull, olje og gass er at kull oppstår på landområder, mens olje og gass dannes av organisk materiale på havbunnen. Kull er altså laget av planterester fra store skogområder. I områder med mye sump, blir trærne omdannet til torv. Når torven er blitt et tykt, begravet lag, blir det omgjort til kull.

Olje:
Selv om vi konstant danner ny olje, er det ikke en fornybar kilde, noe som betyr at det vil ta slutt en dag. Fordi det tar flere millioner år å danne fossile brensler av organisk materiale, fylles ikke lagrene etter hvert som vi tømmer dem, og vi bruker altså mer enn hva vi produserer.

platform

Bildet illustrerer en oljeplattform.

Hvordan dannes råolje?
I følge “Store Norske Leksikon”, så er råolje en form for flytende pertoleum. Den dannes sammen med naturgass ved modning av organisk materiale i sedimentære bergarter.
Sedimentære bergarter dannes ved at kalkslam, leire, sand og grus (sedimenter) blir blandet sammen til en hard bergart på havbunnen eller på land. I dette blogginnlegget kan du lese mer om de tre hovedgruppene bergarter er delt inn i.

riktig

Illustrasjonen viser hvordan olje lagres.

Hydrokarboner i råolje:

I råolje finner man hydrokarboner, som inneholder forskjellig antall karbonatomer.
Olje består av 8 karbonatomer og 18 hydrogenatomer, og får dermed navnet “oktan”.
I dette blogginnlegget kan du lese om hvordan hydrokarboner, som inneholder karbon, er et organisk kjemi.

images

Olje som energibærer:
Fossile brensler regnes ikke som en energikilde, men en energibærer. Et eksempel på en annen fornybar energibærer, er hydrogen. Ønsker du å lære mer om “Hydrogen Som Energibærer”, kan du lese dette blogginnlegget.

Fossilt brennstoff dannes ved at plante og dyrerester blir utsatt for sterkt trykk og varme når andre bergarter legger seg oppå.

Juriatiden og Pangea:
Olje stammer fra planter og dyr som lever i havet. Flere planter og dyr dør og råtner, men i områder med liten tilførsel av oksygen, kan organisk materiale bli bevart i slam og leire.
Dette skjedde i Norge mot slutten av Juriatiden. For ca. 150 millioner år siden, unbder Juriatiden, begynte det store superkontinentet Pangea å bryte opp.
I dette blogginnlegget kan du lese mer om Pangea.

Hva er sammenhengen mellom fossile brensler og drivhuseffekten?
Drivhuseffekten er en naturlig prosess der gassene absorberer varmestråling, og videre reflekteres noe av denne varmen ned mot overflaten. Sollyset slippes gjennom atmosfæren og treffer jorda, mens varmestrålingen sollyset omdannes til, reflekteres tilbake.
Ved forbrenning av fossile brensler, frigjøres gasser som er skadelige for miljøet. Karbondioksid bidrar til oppvarming av atmosfæren. Det økte forbruket av fossile brensler har ført til forurensning som gir sur nedbør, klimaforandringer og naturkatastrofer. Effekten som gassene har på temperaturen på jorda kaller vi for drivhuseffekten.
I 2015 skrev jeg et blogginnlegg om naturkatastrofen tsunami, som du kan lese mer om her.

sc3b8rens-billede

Bildet illustrerer hvordan drivhuseffekten oppstår.

 

Kilder:
“Trigger 10” – Svart Gull
http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/
https://www.nbim.no/no/
https://snl.no/fossilt_brensel
https://snl.no/drivhuseffekten
https://snl.no/kull
https://snl.no/bergarter
https://snl.no/råolje

Oppsummering:
I dette blogginnlegget har jeg skrevet om fossilt brennstoff, olje, kull og gass – hvor jeg har fordypet meg i brennstoffet olje. Fossile brensler stammer fra planter og dyr, begravd i lag under jorda eller havbunnen. Olje og gass blir dannet på havbunnen, mens kull blir dannet på landjorda.
Jeg har lært hvordan man kan trekke sammenhenger med fossile brensler og bla. “Hydrokarboner”, “Pangea”, “Drivhuseffekten” og “Hydrogen Som Energibærer”.
Avsluttende har jeg reflektert og funnet fakta og fossile brenseler, vurdert om en kilde er troverdig og satt det sammen til en drøftende tekst om fossile brensler.

// Juliane 10B

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s