fossile brennstoff madelen

olje dannes hele tiden og prosessen kan ta mange millioner år. olje stammer opprinnelig fra planter og dyr som lever i havet. olje er en væske som ikke oppløses i vann. olje er en energibærer og en energikilde. den kan da holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt og være en kilde vi kan høste energi fra.

gass er en av tre aggregattilstander: fast stoff, væske og gass. luft er en blanding av gasser. en gass fyller den beholderen den er i. en gass har ingen fri overflate slik som væsker og faste stoffer, den øver alltid et trykk mot overflaten til legemer som befinner seg i den. stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

kull er en viktig energikilde. kull har en felles betegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester. det ble dannet fra planterester på land i områder hvor det var enorme skoger for opptil 300 millioner år siden. planterestene blir tildekket med sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbryting. kull er verdens viktigste energibærer og kraftproduksjon.

OLJE

 hvordan blir olje til?

oljen dukket aldri helt plutselig opp ut av det blå. olje dannes hele tiden, men prosessen kan ta mange flere millioner år. olje stammer fra planter og dyr som lever i havet. når de levende organismene dør, vil de vanligvis råtne opp. Større mengder dødt organisk materiale kan bli samlet i slam (jord,sand) og leire i enkelte havområder hvor det er lite oksygen. gjennom tusener av år ble de ulike lagene av organisk materiale, slam, sand og leire begravd dypere og dypere i havbunnen. den ble da omdannet til leirstein. leirstein som inneholder organisk materiale blir kalt kildebergart. per kilometer i jordskorpa så øker temperaturen med ca 30ºC i den begravde kildebergarten. dette skjer samtidig som trykket øker. olje og gass blir dannet av varmen og trykket til kildebergarten. oljen og gassen blir da dannet i porene innimellom de sammenpressede sand og leirkornene. olje og gass er lettere enn vann, og de vil da etter hvert flyte opp gjennom vannholdige bergarter som ligger over dem i retning av overflaten. reservobergarter som det blir kalt, er disse bergartene som oljen også vandrer gjennom. olje og gass har vandret i over tusener av år, og kan strekke seg over flere mil. noen steder fanger reservobergarten mye av oljen og gassen som lekker ut til overflaten. de blir fanget i et tett lag som hindrer dem i å stige videre oppover. et slikt lag kalles takbergart eller forseglingsbergart. leirstein er den mest vanlige type takbergart. forutsetningene er til stede for at det kan være olje og gassansamlinger, hvis det finnes kildebergarter, reservoarbergarter og takbergarter. for at oljen skal samle seg er det viktig at reservobergarten har en form som tilpasser seg. dette kan bli kalt som en felle.

hvordan får vi tak i olje?

ved å bore etter råolje trenger man et stort bor som er cirka 75 cm i diameter. det settes i et tykt stålrør etter man har boret et stykke ned. dette gjør man for at veggene ikke raser sammen. etter dette kan man fortsette, men å bore med et litt tynnere bor igjen. prosessen gjentas gang på gang helt til når man sånn cirka står igjen med et bor som er 15 cm i diameter. man sender da et boreslam gjennom borestrengen for å ha et trykk på boreveggene og boret. boreslammet kommer ut av borekrana i enden og returnerer ut av hullet på utsiden av borestrengen. boreslammet roterer, kjøler ned og smører boret, samtidig som det altså frakter utboret sand og stein til overflaten.

når borehullet er ferdig, stenges veggene med stålrør helt til bunnen. en ventil blir satt som kan regulere oljestrømmen like over der oljen ligger. deretter skyter man hull i veggene på stålrøret på det nivået som oljen befinner seg, og ojen kan fosse ut av reservoaret. brønnen kontrolleres med flere ventiler på ulike nivåer i brønnen og på overflaten.

råolje og hydrokarboner

råolje er en naturlig forekommende, flytende blanding av hydrokarboner som finnes i reservoarer i berggrunnen. de blir da utvinnet som råstoff i petroleumsindustrien. bergolje, jordolje og mineralolje er da eldre betegnelser på råolje.

råolje er en meget kompleks blanding av et stort antall kjemiske forbindelser og sammensetningen varierer fra felt til felt. årsaken er at de forskjellige hydrokarboner foreligger i flere isomere former: de kjemisk enkleste forbindelsene i råolje er alkanene. mens det finnes bare én isomer av alkaner med 1–3 karbonatomer, og to med 4 karbonatomer, øker antallet til over 36 mill. isomerer hos alkaner med 25 karbonatomer.

hydrokarboner utgjør hovedbestanddelen av råolje, de viktigste kan klassifiseres i følgende tre hovedgrupper:

1) alkaner (paraffiner).

2) naftener (sykloalkaner).

3) aromater.

utenom de rene hydrokarboner inneholder råolje også forbindelser hvor blant annet  svovel, nitrogen, oksygen, vanadium og nikkel inngår.

olje og drivhuseffekten

drivhuseffekten er en prosess som er naturlig. det som skjer er at noen gasser gjør en planets overflate mer varmere enn før. den forekommer på jorden og andre planeter som har atmosfære. de såkalte drivhusgassene absorberer varmestråling, og noe av denne varmen sendes ned mot overflaten. det gir luften og bakken en enda høyere temperatur, enn det ellers ville vært.

det har vært en sterk økning i mengden av disse gassene de siste to hundre årene. Fra begynnelsen av 1700-tallet og fram til i dag, har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt med ca 30 % som følge av forbrenning av fossilt brensel og avskoging. olje er en del av fossilt brensel, så det vil si at olje er en grunn til av jorden er så oppvarmet som den er i dag.

kildene jeg har brukt:

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s