Fossile brensler/Benedikte

Fossile brensler er olje, kull og gass. De er alle energikilder som stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. De fikk energi fra sola og den solenergien ble lagret som kjemiske forbindelser da organismene døde. Fossile brensler samlet energi fra grønne planter som ble lagret i forskjellige organiske stoffer, og etter det laget til fossile brensler.Så når vi brenner kull, olje eller gass så er det solenergi som har vært lagret i millioner av år vi brenner. Det er mange ulemper med fossile brensler, det er ikke en fornybar energikilde som vi si at det vil gå tomt og du kan ikke bruke den energien om igjen. Men på den andre siden så er det veldig lett å få tak i og det er nok til å holde i mange år fremover.    Norges viktigste eksportproduktet er olje og gass og de er en stor del av den norske økonomi. Forskjellen på kull, gass og olje er at kull ble dannet på jorda, mens olje og gass ble dannet på havbunnen. Alle organismer er satt sammen av proteiner,karbohydrater, vann, fett og arvestoff som etter det er satt sammen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Det er noe de alle har til felles.

Kull er organiske bergarter som har et veldig stort karboninnhold de er 60-100%. Kull blir omdannet i jorda under trykk og høy temperatur. Først blir det dannet torv av døde trær og planterester, etter det blir det sakte dannes kull av torv. Rundt kull er det også veldig mye torv, hvis det er 5 meter med kull er det rundt 50-60 meter med torv rundt.  Det er mer hydrogen i kull enn det er i olje og gass. Der vi finner kull har det også vært gode vekstforhold til skog. Det er også noe som har gjort det mulig for vekst av skog på steder som Svalbard, dette er på grunn av den tropiske temperaturen som var det før.

kull

 

Olje er også en energikilde, men den inneholder mer hydrogen enn kull som vil si at den inneholder mer energi enn kull.  Olje ligger på havbunnen og er dannet av rester av planter og dyr som levde for flere millioner år siden. Olje blir dannet under høy temperatur og trykk. I Norge blir mye av oljen dannet av alger som levde under vann for mange millioner av år siden, det blir også dannet under høyt trykk og temperatur.

For å ta opp olje må man bore seg ned med et ca. 7cm langt bor og etter det sette et stålrør i hullet så veggene i hullet ikke raser. Etter det borer man noen fler hull så man står igjen med et 15 cm langt bor. Så sender men en boreslam gjennom borestrengen for det vil gi trykk på boreveggene. Etter boreslammet har kommet ut av borekrona så kjøler den ned og smører bordet mens den frakter sand og stein til overflaten. Når hullene er ferdig blir veggene sikret ved å sette in stålrør helt til bunnen. Over oljen blir det satt en ventil som regulerer oljestrømmen. Så lager man hull i stålrørene i nærheten av oljen og lar oljen strømme ut.

Olje2_400x300

Gass er en type fossilt brensel som blir funnet på samme steder som olje og kull. Gassen som er et fossilt brensel er naturgass. Naturgass er ca hvor en fjerdedel av energiforbruket vårt kommer fra. I Norge blir den meste gassen funnet ned i havet i Nordsjøen. Norge er den syvende største produsenten av gass og vi utgjør ca 3% av produksjonen av naturgass i hele verden. Gass er ikke en fornybar energikilde men det er beregnet at det vi har kan vare i ca.130 år. Gass blir sendt ut i to former når man han hentet den opp fra havbunnen, de heter våtgass og tørrgass.

Våtgass er flytene og inneholder mye av hydrokarbonene propan, butan og etan. Denne naturgassen er flytende under normalt trykk og varme.

Tørr gass er en type naturgass som ikke har så mange hydrokarboner som våtgass har. Den består av CH4 og metan.

I dette blogginnlegget har jeg skrivet om olje, kull og gass som alle tre er fossile brensler.

 

 

 

Kildene jeg har brukt er :

http://eis.no/energikilder/olje/

https://snl.no/våtgass

http://kunnskapsfilm.no/video/energi-fra-gass/

 

 

 

fossile brennstoff madelen

olje dannes hele tiden og prosessen kan ta mange millioner år. olje stammer opprinnelig fra planter og dyr som lever i havet. olje er en væske som ikke oppløses i vann. olje er en energibærer og en energikilde. den kan da holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt og være en kilde vi kan høste energi fra.

gass er en av tre aggregattilstander: fast stoff, væske og gass. luft er en blanding av gasser. en gass fyller den beholderen den er i. en gass har ingen fri overflate slik som væsker og faste stoffer, den øver alltid et trykk mot overflaten til legemer som befinner seg i den. stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

kull er en viktig energikilde. kull har en felles betegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester. det ble dannet fra planterester på land i områder hvor det var enorme skoger for opptil 300 millioner år siden. planterestene blir tildekket med sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbryting. kull er verdens viktigste energibærer og kraftproduksjon.

OLJE

 hvordan blir olje til?

oljen dukket aldri helt plutselig opp ut av det blå. olje dannes hele tiden, men prosessen kan ta mange flere millioner år. olje stammer fra planter og dyr som lever i havet. når de levende organismene dør, vil de vanligvis råtne opp. Større mengder dødt organisk materiale kan bli samlet i slam (jord,sand) og leire i enkelte havområder hvor det er lite oksygen. gjennom tusener av år ble de ulike lagene av organisk materiale, slam, sand og leire begravd dypere og dypere i havbunnen. den ble da omdannet til leirstein. leirstein som inneholder organisk materiale blir kalt kildebergart. per kilometer i jordskorpa så øker temperaturen med ca 30ºC i den begravde kildebergarten. dette skjer samtidig som trykket øker. olje og gass blir dannet av varmen og trykket til kildebergarten. oljen og gassen blir da dannet i porene innimellom de sammenpressede sand og leirkornene. olje og gass er lettere enn vann, og de vil da etter hvert flyte opp gjennom vannholdige bergarter som ligger over dem i retning av overflaten. reservobergarter som det blir kalt, er disse bergartene som oljen også vandrer gjennom. olje og gass har vandret i over tusener av år, og kan strekke seg over flere mil. noen steder fanger reservobergarten mye av oljen og gassen som lekker ut til overflaten. de blir fanget i et tett lag som hindrer dem i å stige videre oppover. et slikt lag kalles takbergart eller forseglingsbergart. leirstein er den mest vanlige type takbergart. forutsetningene er til stede for at det kan være olje og gassansamlinger, hvis det finnes kildebergarter, reservoarbergarter og takbergarter. for at oljen skal samle seg er det viktig at reservobergarten har en form som tilpasser seg. dette kan bli kalt som en felle.

hvordan får vi tak i olje?

ved å bore etter råolje trenger man et stort bor som er cirka 75 cm i diameter. det settes i et tykt stålrør etter man har boret et stykke ned. dette gjør man for at veggene ikke raser sammen. etter dette kan man fortsette, men å bore med et litt tynnere bor igjen. prosessen gjentas gang på gang helt til når man sånn cirka står igjen med et bor som er 15 cm i diameter. man sender da et boreslam gjennom borestrengen for å ha et trykk på boreveggene og boret. boreslammet kommer ut av borekrana i enden og returnerer ut av hullet på utsiden av borestrengen. boreslammet roterer, kjøler ned og smører boret, samtidig som det altså frakter utboret sand og stein til overflaten.

når borehullet er ferdig, stenges veggene med stålrør helt til bunnen. en ventil blir satt som kan regulere oljestrømmen like over der oljen ligger. deretter skyter man hull i veggene på stålrøret på det nivået som oljen befinner seg, og ojen kan fosse ut av reservoaret. brønnen kontrolleres med flere ventiler på ulike nivåer i brønnen og på overflaten.

råolje og hydrokarboner

råolje er en naturlig forekommende, flytende blanding av hydrokarboner som finnes i reservoarer i berggrunnen. de blir da utvinnet som råstoff i petroleumsindustrien. bergolje, jordolje og mineralolje er da eldre betegnelser på råolje.

råolje er en meget kompleks blanding av et stort antall kjemiske forbindelser og sammensetningen varierer fra felt til felt. årsaken er at de forskjellige hydrokarboner foreligger i flere isomere former: de kjemisk enkleste forbindelsene i råolje er alkanene. mens det finnes bare én isomer av alkaner med 1–3 karbonatomer, og to med 4 karbonatomer, øker antallet til over 36 mill. isomerer hos alkaner med 25 karbonatomer.

hydrokarboner utgjør hovedbestanddelen av råolje, de viktigste kan klassifiseres i følgende tre hovedgrupper:

1) alkaner (paraffiner).

2) naftener (sykloalkaner).

3) aromater.

utenom de rene hydrokarboner inneholder råolje også forbindelser hvor blant annet  svovel, nitrogen, oksygen, vanadium og nikkel inngår.

olje og drivhuseffekten

drivhuseffekten er en prosess som er naturlig. det som skjer er at noen gasser gjør en planets overflate mer varmere enn før. den forekommer på jorden og andre planeter som har atmosfære. de såkalte drivhusgassene absorberer varmestråling, og noe av denne varmen sendes ned mot overflaten. det gir luften og bakken en enda høyere temperatur, enn det ellers ville vært.

det har vært en sterk økning i mengden av disse gassene de siste to hundre årene. Fra begynnelsen av 1700-tallet og fram til i dag, har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt med ca 30 % som følge av forbrenning av fossilt brensel og avskoging. olje er en del av fossilt brensel, så det vil si at olje er en grunn til av jorden er så oppvarmet som den er i dag.

kildene jeg har brukt: