Hydroksyler og karboksyler/ Benedikte

Hydroksyler:

organisk-kjemi

Hydroksyl er atomgruppen OH. Det er en binding hvor minst ett av karobonatomene er bundet til ett oksygenatom som etter det er bundet til ett hydrogenatom. For å sette navn på ett hydroksyl så må du først telle antall karbon som er i kjeden og se etter den største bindingen.Avslutt med “OL”. Den kjemiske formelen finner du ved å telle antall karbon og antall hydrogen som ikke inngår i hydroksylgruppa. Avslutt med “OH”.

Man finner hydroksyler i alkoholer.

 

karboksyler:

etansyre_edikksyre1321740642390

Karboksyler består av ett karbon, en dobbelbinding fra karbonet til ett oksygen og en hydroksyl. For å sette navn på Karboksyler så må du først telle antall karbon i kjeden og se etter den største bindingen . Avslutt med “syre”. For å finne den kjemiske formelen så må du telle opp alle karbon og hydrogen som ikke inngår i karboksylgruppa. Avslutt men “COOH”.

Man finner karboksyler i metansyre (maursyre), etansyre (eddik) og butansyre (smørsyre).

 

Hydroksyler og karboksyler // Juliane

Hydroksyler

Hydroksyl er i atomgruppen OH. Det er en binding hvor minst ett av karobonatomene er bundet til ett oksygenatom som etter det er bundet til ett hydrogenatom. Hydroksyler finnes i alkoholer.

organisk-kjemi

Navnsette hydroksyler:

  1. Telle antall karbon som er i kjeden
  2. e etter den største bindingen.
  3. Avslutt med “OL”.

Hydroksyler – kjemisk formel:  

  1. Telle antall karbon og antall hydrogen som ikke inngår i hydroksylgruppa.
  2. Avslutt med “OH”.

 

Karboksyler:

Et stoff som inneholder en karboksylgruppe er en karboksylsyre, også kalt for organisk syre. En karboksylgruppe består av et karbon, en dobbelbinding fra karbonet til et oksygen og en hydroksylgruppe. En karboksylgruppe kalles også for COOH-gruppe.

:etansyre_edikksyre1321740642390

Navnsetting

  1. Tell antall karbon i en kjede.
  2. Se etter den største bindingen.
  3. Avslutt med «syre».

Kjemisk formel:

  1. Tell opp alle karbon og hydrogen som ikke inngår i karboksylgruppa.
  2. Avslutt med “COOH”

Eksempel på en karboksylgruppe:

16735792_1237549856322483_247571653_o16805288_1237549869655815_334213980_o

Dagligdagse navn på karboksyler:
1. HCOOH – metansyre (maursyre).
2. CH3COOH – etansyre (edikksyre).
3. C3H7COOH – butansyre (smørsyre).

– Juliane 10B

Hydrokarboner // Juliane

Dette blogginnlegget vil handle om hydrokarboner og videre litt om de forskjellige strukturformene som finnes. Jeg skal også forklare hvordan man navnsetter organiske forbindelser.

Hva er hydrokarboner?
Hydrokarboner, også kalt for organisk kjemi, handler om karbonforbindelser. Et hydrokarbon inneholder to grunnstoffer, hydrogen og karbon. Karbon har fire bindinger, mens hydrogen har en, og alle bindingene må være fullført før den er “komplett”. Dermed kan karbon binde seg med utallige atomer, som igjen kan lage flere stoffer. Det vil si at dobbelbindinger og trippelbindinger bare oppstår i mellom karbonatomer. For at karbonatomet skal holdes sammen kreves det elektronbindinger. Elektronbindinger dannes når karbonatomet deler ett eller flere elektronpar.

Navnsetting av enkle hydrokarboner:

Alkaner: Består av hydrogen og karbon med kun enkeltbinding mellom karbonene
Alkener: Består av hydrogen og karbon med minst en dobbeltbinding mellom karbonene
Alkyner: Består av hydrogen og karbon med minst en trippelbinding mellom karbonene
Navnsetting av organiske forbindelser og kjemisk formel:
For å kunne navnsette en organisk forbindelse, så må man først telle antall karbon som ligger etter hverandre i en rekke. Antall karbon vil gi følgende navn:

  1. Tell antall karboner i rekkefølge.

last-ned-1

2. Se på hvor stor er den største bindingen er. Hvis den største bindingen for eksempel er en enkel binding, alstå et alkan, vil den få -an i slutten av navnet.

3. Legg sammen ordet du fikk etter å telle antall karbon i rekkefølge og ordet du fikk ved å se på den største bindingen. Når du har lagt sammen disse har du navngitt et hydrokarbon.

Eksempel: Hvilket kjemisk navn har dette stoffet?

butan

I eksempelet er det fire karbonatomer. Ordet for fire karbonatomer er “but-“. Etter man har funnet antall karbon ser man etter hva det største bindingen er. I eksempelet er det kun enkeltbindinger, da blir det et alkan. Vi vet da et stoffet heter “butan”.

Strukturformel:

Bildet over viser strukturformelen for “butan”.
H har elektronparbinding
C har fire elektronparbindinger
Alle plasser skal fylles opp

Kjemisk formel:

  1. Tell antall karbon.
  2. Tell antall hydrogen.

Link til forsøksrapport om alkoholer:

https://realfagjentene.wordpress.com/2017/02/03/forsok-med-alkoholer/

– Juliane 1oB

 

Karbohydrater // Juliane

Hva er karbohydrater?
Karbohydrater er ikke det samme som hydrokarboner. Hydrokarboner er gass, olje og plastikk, mens karbohydrater er sukker.
Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde og det gir oss energi svært raskt. Det finnes en rekke typer karbohydrater, men de viktigste i kosten vår er monosakkarider som for eksempel druesukker (glukose), fruktsukker (fruktose) og galaktose. Et annet ord for sukker er sakkarider.

Hvor finnes karbohydrater?
De enkle karbohydratene finnes i sukker, honning og sirup, men også i melk, frukt og i visse grønnsaker. De sammensatte karbohydratene som også kalles stivelse, finnes blant annet i mel, brød, gryn, poteter og ris, i pasta, tørkede belgfrukter, grønnsaker og rotfrukter.

Strukturformel:
Rene karbohydrater er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Denne strukturen kalles “syklomolekyl”. Hydrokarboner er karbon satt sammen i en kjede, mens karbohydrater består av karbon (og et oksygen) satt sammen i en ring.
16776926_1237491416328327_1313807351_o
I eksempelet over er det bilde av strukturformelen til glukose. Strukturformelen kan skrives på forskjellige måter. Over er det bilde av den vanskelige måten, men vi har også en lettere måte som er vist på bildet til hørye under.

04_32

Kjemisk formel:
Tell antall karbon (K).
Tell antall Hydrogen (H).
Tell antall Oksygen (O).
Hvis man tar utgangspunkt i strukturformelen over, så blir formelen til glukose C6H12O6.

Karbohydrater deles inn i tre forskjellige hovedgrupper:
ulike-sakkarider
Monosakkarider: Monosakkarider er enkeltmolekyler av sukker (“mono” betyr én). Et monosakkarid er satt sammen av et syklomolekyl.
Eksempel på monosakkarider kan være glukose (druesukker). Monosakkarider omdannes til glukose i leveren, som deretter transporteres til cellene, hvor den brytes ned og blir frigjort til energi. Dette kalles for forbrenning.
Disakkarider: “Di” betyr to. Et disakkarid består av to syklomolekyler forbundet med et oksygenatom.
De vanligste disakkaridene er sukrose (vanlig sukker), maltose (maltsukker) og laktose (melkesukker).
Polysakkarider: “Poly betyr flere eller mange. Et polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer.
Polysakkarider finnes i mat som havregryn, grovt brød, grovt knekkebrød, andre grove kornprodukter, bønner, linser og andre grønnsaker.
Polysakkaridene fordøyes langsomt og gjør at man føler seg mett lenger.

Kort om navnsetting:
Sakkaridene følger ikke samme mønster for navnsetting som hydroksyler, hydrokarboner og karboksyler.
Se istedet etter endingen -ose i det kjemiske navnet. Ender navnet på -ose er det mest sannsynlig en sakkarid.
Eksempel: Glukose (druesukker), laktose (melkesukker), fruktose (fruktsukker).

– Juliane 10B

Karbohydrater/ Benedikte

Karbohydrater er den raskeste engergikilden til kroppen. Karbohydrat er sat sammen av ordene karbo og hydrat. Karbo er karbon og hydrat er vann. Karbohydrater deles inn i tre hovedgrupper: monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

Monosakkarider: de fleste monosakarider har 5 eller 6 C-atomer. De mest kjente monosakkaridene er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose.

Disakkarider: Det er når to monosakkarider koble sammen. Mono betyr en og di betyr to, så da vil en disakkarid bestå av to monosakkarider. Når vi snakker om sukker er det disakkaridet surkose vi mener. Det består av ett gulkose- og et fruktmolekyl. Laktose er også et disakkarid. Det består av ett gulkose- og ett galaktosemolekyl. Det finnes  melkeprodukter.

Polysakarider: Poly betyr mange så det er når flere monosakkarider bindes til hverandre.Lange rekker med monosakkarider er en fin måte å lage energi på. Når organismen har bruk for glukose så kan den bryte ned noen av de lange glukoserekkene som finnes i polysakkarider.

 

 

hydroksyl&karboksyl m

Hydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal – OH· – eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer først og fremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksylsyrer og karbohydrater. Også i en del uorganiske stoffer, som oksosyre svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre finner vi hydroksylgrupper. Hydroksylgruppas egenskaper er svært avhengig av hvilke atomer og atomgrupper som sitter i nabostilling. I alkoholer er den praktisk talt nøytral, i karboksylsyrer svakt sur, mens den i de tre nevnte uorganiske syrene er sterkt sur.

karboksyl

Karboksyler består av ett karbon, en dobbelbinding fra karbonet til ett oksygen og en hydroksyl. For å sette navn på Karboksyler så må du først telle antall karbon i kjeden og se etter den største bindingen . Avslutt med “syre”. For å finne den kjemiske formelen så må du telle opp alle karbon og hydrogen som ikke inngår i karboksylgruppa. Avslutt men “COOH”.

Man finner karboksyler i metansyre (maursyre), etansyre (eddik) og butansyre (smørsyre).

Karbohydrater / m

Karbohydrater er ikke det samme som hydrokarboner. Hydrokarboner er gass, olje og plastikk, men karbohydrater er sukker.

Hydrokarboner er karboner satt sammen i kjede. Karbohydrater er karboner satt sammen i en ring. Denne strukturen kalles syklomolekyl.

Et annet ord for sukker er ‘’ sakkarider’’.

Monosakkarider: ‘’mono’’ betyr ‘’en’’. Et monosakkarid er satt sammen av ett syklomolekyl.

Disakkarider: ‘’di’’ betyr ‘’to’’. Et disakkarid er satt sammen av to syklomolekyl.

Polysakkarider: ‘’poly’’ betyr ‘’flere’’. Et polysakkarid er satt sammen av flere syklomolekyl.

Vanskelig: står på s. 189 i trigger

Enkel: på s. 190, trigger

Kjemisk formel: C6H12O6 (glukose, druesukker)

Kort om navnsetting: sakkaridene følger ikke samme mønster for navnsetting som hydrokarboner, hydroksyler og karboksyler. Se i stedet etter endingen –ose i det kjemiske navnet. Ender navnet på –ose er det et sakkarid.

Eks: Glukose (druesukker), Laktose (melkesukker), fruktose (fruktsukker).

tull

FORSØK MED ALKOHOLER

26.01.17

Formålet med dette forsøket var å kunne skille forskjellige typer alkoholer fra hverandre, ved hjelp av lukt, farge og brennbarhet.

Utstyret vi brukte var:
– Fem skåler til å ha alkoholene i
– Fyrstikker til å tenne på alkoholene
– Prøver av de fem alkoholene, metanol, etanol, propanol, butanol, penta-1-ol
– Lab frakker og vernebriller
– Papirbiter for å navn sette og gjenkjenne alkoholene

Vi startet med å ta på oss lab frakker og vernebriller. Dette gjorde vi for sikkerhetens skyld, da vi holdt på med alkoholer med syrer.
Videre fikk vi utdelt de fem alkoholene fordelt i fem forskjellige skåler med navn på. Vi skulle lukte på hver av skålene, og skrive ned lukt og farge. Deretter skulle vi tenne på en og en alkohol og beskrive brennbarheten, som vi fylte inn i et skjema.

16466754_1226188927458576_1306271946_o
Når alle alkoholene var ferdig brent, ble det satt frem fem nye skåler. I skålene ble det helt i ny væske, hvor oppgaven var å se og lukte på alkoholene, og ut ifra det finne ut hvem av dem som var hvem. Deretter ble vi bedt om å tenne på alkoholene en etter en og skille dem fra hverandre, ut ifra lukt, farge og brennbarhet.

16466190_1226190550791747_152653857_o

Når det er snakk om alkoholer, tenker vi på den typen alkohol som kan få oss beruset, som for eksempel sprit, som igjen heter etanol. Stoffet etanol består av to karbonatomer, fem hydrogenatomer og en sidegruppe med et hydrogenatom og et oksygenatom.

Som en avsluttende konklusjon har jeg lært hvordan man skiller de ulike alkoholene: metanol, etanol, butanol, propanol og pantan-1-ol. Du kan skille alkoholene ved å se på fargen, konsistensen, brennbarheten eller å lukte til alkoholet.

// Juliane

 

Forsøksrapport/Benedikte

Forsøk med alkoholer, 26.01.2017

-Formålet var å kjenne igjen ulike alkoholer ved hjelp av lukt, utseende og brennbarhet.

-Utstyret som ble brukt er:

  • Labbfrakk
  • Vernebriller
  • Metanol
  • Etanol
  • Porpanol
  • Butanol
  • Pentanol
  • Fyrstikker
  • 5 skåler
  • Rødsprit

 

-Først tokk vi på oss labbfrakkene og hvernebrillene, deretter så lå vi ut skålene  med hver sin lapp det det sto hvilken alkohol som skulle i skålen. Alkoholene ble satt i riktig rekkefølge: metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol.

Så hellte læreren alkoholene i de riktige skålene og puttet rødsprit i etanol skålen sammen med etanol. Så skrev vi ned hvordan de forskjellige alkoholene så ut.

16441504_781490585360466_326570971_n

Etter det så gikk vi rundt å luktet på de forskjellige alkoholene og skrev ned hva de forskjellige luktet.

Etter vi hadde gjort det så tente vi på alkoholene.

16441560_781490618693796_1006142862_n 16402281_781490615360463_71768643_n 16425468_781490582027133_1156522376_n 16426729_781490628693795_1449799398_n 16426443_781490665360458_1162903237_n

 

-Resultatet ble det at metanol hadde en nesten gjennomsiktig blå flamme, etanol hadde en lettantennelig, stor gul og blå flamme, propanol hadde var også lettantennelig og oransje, butanol brant i midten av skålen og pentanol brant ikke.

-Vi lærte å gjenskjenne alkoholer ved å lukte, se og tenne på de. Vi måtte også teste dette på slutten av timen for vi måtte gjette hvilke alkoholer som var i skålene ved å gå rundt å lukte på de.

-Jeg syntes dette var morsomt og jeg føler at jeg sitter igjen med en del kunnskap om alkoholer.