)|( hydrokarboner )|( madelen )|(

et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem.

karbon mangler 4 elektroner for å oppnå edelgasstruktur, og dermed har karbon 4 ”ledige plasser” til å binde seg med andre stoffer. hydrogen mangler ett elektron for å oppnå edelgasstruktur, og har derfor bare én ledig plass. karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. det finnes tre grunnleggende typer:

  • aromatiske, som har en karbonring – eks. benzen.
  • mettede hydrokarboner, som også kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
  • umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel- eller trippelbindinger mellom karbonatomene og deles inn i alkener og alkyner.

enkelte sorter plast, skismøring, parafin, propangass og vaselin inneholder molekyler som  bare består av hydrogen og karbonatomer. slike organiske forbindelser kalles hydrokarboner.

det er mulig å sette kjemisk navn på de ulike hydrokarbonene bare ved å se på strukturformelen. den første delen av det kjemiske navnet bestemmes av hvor mange karbonatomer som befinner seg i rekke etter hverandre i molekylet. den siste delen av navnet sier noe om bindingene i molekylet

molekyler som kun består av hydrogen og karbonatomer kaller hydrokarboner og er en type organiske forbindelser. når det bare er enkeltbindinger i et hydrokarbon, sier vi at det er mettet med hydrogen. når karbonatomer i et hydrokarbon er bundet sammen med dobbelt eller trippelbindinger, blir det ikke plass til like mange hydrogenatomer som når det bare inneholder enkeltbindinger. vi sier da at hydrokarbonet er umettet. en strukturformel viser oss både hvilke atomer et molekyl består av , og hvordan de ulike atomene er bundet til hverandre i molekylet.

hvordan man setter navn på hydrokarbonene:

tell hvor mange karbonatomer(C) som ligger på rad etter hverandre i molekylet .tabellen til høyre viser hvilken forstavelse navnet har i forhold til antall C-atomer. endelsen på navnet forteller om hva slags bindinger som finnes i molekylet.

a) er alle karbonatomene i rekka bundet sammen med enkeltbindinger, slutter navnet på an

b) hvis det finnes en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonene i rekka, slutter navnet på en

c) hvis det finnes en eller flere trippelbindinger mellom karbonene i rekka, slutter navnet på yn

antall karboner i rekke:

1,2,3,4,5,6,7,8

met,et,prop,but,pent,heks,hept,okt

Alkaner

hydrogenatomet har plass til kun ett ekstra elektron i ytterste skall og kan derfor bare binde seg til ett annet atom med elektronparbinding. karbonatomene har fire ledige plasser. når alle plassene som ikke er opptatt av karbonatomer er fylt med hydrogenatomer, sier vi at molekylet er et mettet hydrokarbon.

alkanene er fellesnavnet for alle de mettede hydrokarbonene, men det finnes mange ulike alkaner. alle alkaner har navn som slutter på an. i atmosfæren vår her på jorda finnes det ørsmå mengder av det aller enkleste alkanet metan. denne metanen stammer for det meste fra sumpområder, vulkaner og tarmgass fra drøvtyggere.

alkener

karbonatomet har fire ledige plasser som kan fylles av opptil fire andre atomer. men det kan også bruke to eller tre av plassene på det samme karbonatomet. i så fall kaller vi bindingen for dobbeltbinding eller trippelbinding. når karbonatomer er bundet sammen med dobbelt eller trippelbindinger, blir det ikke plass til like mange hydrogenatomer i molekylet som når det bare er enkeltbindinger. vi sier da at molekylet er umettet på hydrogen.

alkener er en gruppe umettede hydrokarboner med minst en dobbeltbinding i karbonskjelettet. derfor har de kjemiske navn som slutter på en. dobbeltbindingen i karbonkjeden gjør at alkenene lettere reagerer med andre stoffer enn alkanene gjør. i en dobbeltbinding har to karbonatomer en ekstra arm de kan bruke til å binde seg til andre atomer.

det enkleste alkenet er eten. eten er den mest produserte organsike forbindelsen i verden og kan danne utgangspunkt for å lage mange andre kjemiske forbindelser som polyetylen (plast). i naturen fungerer eten som et plantehormon, fordi det stimulerer modning av frukt og felling av blader. under modningen skiller særlig epler og pærer ut mye eten.

alkyner

alkyner er umettede hydrokarboner med minst en trippelbinding i molekylet. fordi at trippelbindingen lett brytes, reagerer de raskt med andre stoffer. de kjemiske navnene til alkynene slutter alle på yn. det enkleste alkynet er etyn, som består av to hydrogenatomer og to karbonatomer.

elektronparbinding

elektronparbindinger er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall. edelgassene har fullverdige skall, og reagerer dermed ikke på slik måte med andre stoffer. For å oppnå fullverdige ytre skall deler atomene elektroner seg i mellom. Dette skjer oftest med like atomer eller de som ligger nær hverandre i periodesystemet.

 

Bilderesultat for hydrokarboner strukturformelBilderesultat for hydrokarboner

alkoholer ligner på hydrokarboner og gis navn på samme måte som hydrokarbonene. for å vise at stoffet vi snakker om er en alkohol, setter vi på endingen -ol.

en OH gruppe gir sistestavelse -ol. hvis det er to OH grupper blir sistestavelsen -diol, hvis det er tre blir det -triol.

////////madelen10b

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s