Hydrogen som energibærer

 

Hydrogen er det enkleste grunnstoffet vi har. Hydrogengass er molekyler som består av to hydrogenatomer. Det finnes ikke ren hydrogengass i naturen. Derfor må vi lage hydrogengass av andre stoffer.

Hydrogen er en energibærer. Fordi det ikke finnes noe lager av hydrogen på jorda, er hydrogen ingen energikilde. På samme måte som strøm er hydrogen en energibærer, det vil si en form vi kan omdanne energien vår til slik at den kan lagres og transporteres fra ett sted til et annet. For at H2 skal være en miljøvennlig energibærer er det viktig at energien vi bruker til å produsere hydrogen er miljøvennlig. Det vil ikke være miljøvennlig å produsere hydrogen med energi fra et kullkraftverk fordi det vil slippe ut CO2 når vi framstiller hydrogenet. Vi bruker fornybare energikilder til å lage hydrogengass, og det blir en langt mer miljøvennlig energiproduksjon.

Fordeler:

Hydrogen må framstilles fra en hydrogenholdig forbindelse som for eksempel vann eller naturgass.

Vi får ren enrgi og det vil bli mindre forurensning ved bruk av energi. Vi har for eksempel hydrogenbilder.

Bilderesultat for hydrogengass bil

Hydrogengass er fargeløs og luktfri, og den er ikke giftig!

Ulemper:

Hydrogengass har sine ulemper. Siden det lagres under stort trykk så kan transporten være vanskelig. Det er også veldig dyrt så det koster mye å fylle tanken opp med hydrogengass.

Bilderesultat for hydrogengass molekyl

// Juliane, Madelen og Benedikte

BERGARTER // JULIANE 10B

Dette blogginnlegget skal generelt handle bergarter. Jeg skal fordype meg i noen spesifikke bergarter, og komme med faktaopplysninger om de ulike bergartene.

En bergart er kort sagt de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av. Bergart er også et begrep som brukes for å klassifisere steiner. Læren om bergartene kalles for petrologi. Fjell kan bestå av flere typer bergarter. Bergartene er inndelt i tre hovedgrupper etter hvordan de har blitt dannet; magmatiske bergarter, sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.

Magmatiske bergarter:

Dette er steiner som har blitt til ved størkning av magma fra jordas indre.

Magmatisk bergart

Bildet illustrerer en magmatisk bergart.

Sedimentære bergarter:

Sedimentære bergarter dannes ved at kalkslam, leire, sand og grus (sedimenter) blir kittet sammen til en hard bergart på havbunnen eller på land. Etter hvert som nye lag legger seg over dem, presses lagene sammen og blir til harde lag av berg. I sedimentære bergarter kan det ofte være fossiler.

Sedimentære bergarter

Bildet illustrerer en sedimentær bergart.

Metamorfe bergarter:

Metamorfe bergarter eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. De dannes for eksempel når kontinentalplater kolliderer, slik at nytt fjell blir laget. Metamorfe bergarter har ofte stripete eller bølget mønster.

Metamorfe

Bildet illustrerer en metamorf bergart.

Konklusjon:

En bergart er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av. Det finnes mange forskjellige sammensetninger og dermed mange forskjellige bergarter.

 

Kilder:

Trigger 10

http://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisningsopplegg/hovedoya/geologi/bergarter-mineraler/typer/

 

// Juliane 10B