PREVENSJONSMIDLER

I dette blogginnlegget skal jeg informere om de ulike prevensjonsmidlene som blir tatt i bruk. Jeg skal reflektere over fordeler og ulemper med de forskjellige prevensjonsmidlene, samtitig som jeg skal komme med gode forklaringer på hvilken funksjon de har og hvordan de blir tatt i bruk. Videre vil jeg gi en kort oversikt over Norges statistikk innenfor bruken av prevensjonsmidler, og videre vil jeg sammenligne den med et annet land i verden.

Det finnes ulike typer samleier, og de aller fleste vil forbinde samleie med såkalt “vaginal samleie”. Mennesker har ikke alltid vært like lystne på å få barn – og om man vil beskytte seg mot befruktning eller seksuelt overførbare sykdommer, så finnes ulike måter å forhindre graviditet, men det kan ofte være vanskelig å vite hvilket og hvordan man skal ta i bruk de ulike prevensjonsmidlene. Vi kan hindre en befruktning ved hjelp av hormoner eller mekanise hindringer. Hvilken type prevensjon en velger er opp til de ulike personers behov og ønsker.

Kondom:

Kondom

Bildet illustrerer noen kondomer.
Kondomer regnes som et av de mest brukte prevensjonsmidlene. Kondom er et trygt prevensjonsmiddel – det gir god beskyttelse for både befruktning og seksuelt overførbare sykdommer. Et kondom er en tynn hylse av gummi som rulles på penis når den er stiv. Kondomet skal forhindre sæden i å komme inn i skjeden. En ulempe ved bruk av kondom, er at den under samleie kan sprekke – og den mister da en stor del av sin funksjon. For å forhindre uønskede problemer er det viktig å påføre kondomet riktig. Det er viktig å klemme på tuppen av en påført kondom, for å fjerne eventuelle luftbobler, som gjør at kondomet kan sprekke. Ettersom et kondom ikke kan påvikre hormonbalansen i kroppen, er det et godt og anbefalt prevensjonsmiddel om man ikke har samleie så ofte.

P-piller:

P-Piller

Bildet illustrerer et brett med p-piller.

P-piller er noe av det mest sikre prevensjonsmiddelet, og blir ofte tatt i bruk av unge jenter. Det er ingen satt aldersgrense på p-piller, og man kan få resept på det uten gynekologisk test. Et brett med p-piller inneholder 21 piller. Du starter på første brett på mensens første dag. Da er du beskyttet mot graviditet fra første dag. Du tar en pille hver dag til samme tid i 21 dager før du tar en pillefri uke med 21 piller på brettet.

P-piller inneholder de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, og kan dermed kontrollere kvinners mens. Pillens funksjon er å hindre egget i å løsne seg fra eggstokken, og det blir dermed ikke noe egg som tilgjengelig kan befruktes. Det blir vanskelig for sæden å befrukte livmoren, da slimet i livmoråpningen blir seigt. En ulempe ved p-piller er at du før bruk må kontakte legen for øvrig informasjon om man har høyt blodtrykk eller familiemedlemmer med hjerte- karsykdom. Noen bivirkninger ved bruken av p-piller kan være hodepine, økt utflod, vektøkning og hudforandringer.
Migraine. Young attractive woman with an awful migraine

Bildet illustrerer en av flere bivirkninger ved bruk av p-piller. I dette tilfellet, hodepine. 
P-ring:

P-Ring

Bildet illustrerer en p-ring.

P-ringen settes inn i skjeden hvor den skiller ut de samme hormonene, østrogen og gestagen, som finnes i p-piller. P-ringen tilfører kroppen mye lavere doser av hormoner enn p-piller gjør, og gir også færre bivirkninger.
P-ringen settes selv inn i skjeden, og kan blir værende i tre uker. Du skal etter det ha en uke med “pause” hvor man har en blødning, før en ny ring skal settes inn igjen. Du får dermed en mer regelmessig menstrausjon samtidig som den beskytter mlot graviditet.
P-ring fås ved resept hos lege, og kan bli brukt av nesten alle unge jenter.

P-plaster:

P-Plaster

Bildet illustrerer et p-plaster plassert på en arm.

P-plaster virker på samme måte som p-piller, og er minst like sikker hvis den blir brukt riktig. I limet i plasteret finner man hormnonene som sakte trekkes inn i kroppen gjennom huden. Plasteret settes på i en uke om gangen. Etter tre uker har man en uke uten plaster hvor man har en blødning, før et nytt plaster skal settes på igjen. Ettersom p-plaster virker på samme måte som p-piller, er fordelene og bivirkningene nogenlunde de samme.
Spiraler:

Spiraler er laget av plast og settes inn i livmoren av en lege. Når spiralen er plasert i livmoren kan den vare opptil 5 år. Det finnes ulike typer spiraler med forskjellig fasong og størrelse.

Den mest brukte sprialen er kobberspiralen, fordi den har en kobbertråd rundt plasten. Kobberet endrer “miljøet” i livmoren. Sædcellene endrer sin bevegelse slik at egget ikke befruktes. Ettersom det ikke finnes hormoner i en kobberspiral, vil man både ha eggløsning og menstrausjon.

Kobberspiral

Bildet illustrerer en kobberspiral.

Det finnes også hormonspiraler der kobberet er byttet ut med et belegg av hormonet gestagen. Hormonspiral har en hormonell virkning på kroppen som gjør at slimet i livmorsåpningen blir seigt. Det blir vanskelig for sæden å befrukte livmoren, da den også delvis hindrer eggløsning. Ofte endrer denne typen på blødningsmønsteret, og gir bla. både mindre blødninger og smerte.

Hormonspiral

Bildet illustrerer en hormonspiral.


Skjermbilde 2017-05-11 kl. 22.17.46

Sektordiagrammet viser en statistikk over kvinners gjennomsnittlige bruk av ulike prevensjonsmidler i 2005. 


Nødprevensjon:

Nødprevensjon er et alternativ om et annet prevensjonsmiddel svikter. Hvis nødvendig, så skal pillen bli tatt inntil 72 timer etter samleie. Pillen inneholder det samme som en p-pille, men i en mye større dose, slik at den skal fungere fortere. Eggløsningen blir utsatt, slik at et egg ikke kan feste seg. Det er ikke anbefalt å ta mer enn tre angrepiller i løpet av et år, noe som kan føre til livslange skader, og man kan merke store påkjenninger på kroppen.
Dårlige prevensjonsmetoder:
Ovenfor kan du lese om ulike prevensjonsmidler, men det er fortsatt en del som velger bort prevensjonsmidlene, til fordel for andre metoder som er mindre nyttig. En del velger metoden “å hoppe av i svingven”, som går ut på at man avbryter et samleie før mannen får sædutløsning. Dette er ingen sikker prevensjonsmetode, siden noen sædceller kan lekke ut tidligere i samleiet.
Kilder:
Trigger 10
https://helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/p-piller/begynne-med-p-piller
http://tidsskriftet.no/2007/11/originalartikkel/prevensjonsbruken-i-norge-i-2005
http://www.sexogsamfunn.no
https://www.ung.no/prevensjon/
Oppsummering:
Det finnes ulike prevensjonsmidler som fungerer på ulike måter og som har ulike fordeler og ulemper. Hvilken type prevensjonmiddel man bruker avhenger fra person til person, og det kan ofte være lurt å kontakte en lege for videre veiledning. Skulle prevensjonsmiddelet svikte, finnes nødprevensjon – men store mengder kan gi deg livslange skader og store påkjenninger. Avsluttende har jeg reflektert og funnet fakta om ulike typer prevensjonsmidler, vurdert om en kilde er troverdig og satt det sammen til en drøftende tekst om prevensjonsmidler.

// Juliane 10B

Advertisements

Bergarter/ Benedikte

Bergarter er satt sammen av flere mineraler. Mineraler er kjemiske forbindelser, molekyler og salter. Det er tre hovedtyper bergarter blir satt inn i, disse er magmatiske bergarter, sedimentære bergarter og metamorfe bergarter. I dette blogginnlegget skal jry skrive om de forskjellige bergartene.

 

Bilderesultat for magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter er bergarter som har blitt laget av størkna magma eller smeltet stein. Det som gjør at man kan skille magmatiske bergarter fra de andre bergartene er at magmatiske bergarter er prikkete. Magmatiske bergarter kan ha alt fra en glassaktig og finkornet overflate til en grovkornet overflate. Magmsriske bergarter blir delt inn i noen grupper, de er dagbergarter, gangbergarter og  dypbergarter.

Dagbergarter er magmatiske bergarter som er nær jordoverflaten og de kan forsake vulkanutbrudd. De blir kalt dagbergarter fordi de kommer ut om dagen.

Gangbergarter er bergarter som har størknet på vei oppover i sprekker og ganger.

dypbergarter er når magmaen har størknet på dypet.

Bilderesultat for sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter er bergarter som har blitt dannet av leire, sand og grus. Disse har blitt fraktet med vann og vind. Man kan skille en sedimentær bergart fra de andre bergartene fordi sedimentære bergarter har en ganske glatt overflate og det  ser ut som at den er bygd opp i lag.

Bilderesultat for metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter er bergarter som er laget av størknende sedimentære bergarter som har bitt presset ned i grunnen. Det kan komme av at to kontinentalplater kolliderer for da blir de utsatt for høyt trykk og høye temperaturer.  Det som skiller metamorfe bergarter fra de andre er at den metamorfe bergarten er stripete.

 

Kilder:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/magmatiske.htm

http://www.naturarv.no/geologi.255666-31978.html

Trigger

 

 

bergarter / madelen

bergarter er dannet av mineraler og materiale fra eldre nedbrytende bergarter, men kalkrike rester fra dyr kan inngå i en bergart. de er alle kjemisk sammensatte. det er måten bergarten er blitt dannet på og sammensetningen av mineralene som gir bergartene forskjellige egenskaper.

magmatiske bergarter

De magmatiske bergartene er dannet ved at magma har trengt opp gjennom jordskorpen fra jordens mantel, og blitt avkjølt slik at det flytende magmaet størkner og omdannes til bergarter. Det er beskrevet mer enn 700 ulike magmatiske bergarter, de fleste dannet under jordskorpens overflate. Den opprinnelige smeltingen med lava skyldes økt temperatur, redusert trykk, eller mineralblanding.

Magmatisk bergart
man kan kjenne igjen en magmatisk bergart ved å se etter prikker. i en magmatisk bergart er det masse prikker over hele steinen.

 

sedimentære bergarter

sedimentære bergarter er blitt dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre nedbrytende bergarter. disse er forvitret på grunn av frost, mekaniske påkjenninger, ras og isbreer. disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.

Sedimentære bergarter
vi kan kjenne igjen en sedimentær bergart ved å se at den ligger som ”lag på lag”. ofte i sedimentære bergarter er det også fossiler.

 

metamorfe bergarter

metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. bergartene smeltes ikke, men blir omdannet og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. den har hatt en metamorfose.

metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

  • temperatur
  • trykk
  • ionetransport
  • differensielt stress
  • metasomatose (varmt grunnvann)
Metamorfe
metamorfe bergarter har ofte et stripete eller bølget mønster og er sjelden helt ensformig i struktur eller mønster.

 

hvitt lys madelen

Hvit er en farge som består av alle bølgelengder av synlig lys. En fullstendig hvit overflate reflekterer alt synlig lys som treffer den, uavhengig av bølgelengde (av denne grunn kalles hvitt noen ganger for en akromatisk farge). En overflate som reflekterer like mye av alle bølgelengder, men som også absorberer en del, kalles grå.

Hvitt lys er satt sammen av:

(ROGBIFF)

* Rød,

* Oransje,

* Gul,

* Grønn

* Blå

* Indigo

* Fiolett

Også kjent som regnbuens farger.

alkohol / madelen

ujjj

Alkoholholdige drikker har vært brukt siden steinalderen. Det skyldes av usynlige gjærsopper som raskt kan omdanne sukker til alkoholen etanol. Lar man sukkerholdig drikke stå, er det stor sjanse for at gjær finner veien dit og starter gjæringen.

Hva skjer i hjernen når man drikker alkohol?

Små doser alkohol får noen hjernesignaler til å gå mer effektivt. Derfor føler mange seg mer oppkvikket etter å ha drukket. Større doser hemmer signalene mellom hjernecellene. Evnen til å tenke fornuftig svekkes, og man får dårligere koordinasjon. Derfor skjer det mye galt når folk drikker alkohol – i store mengder.

Alkoholprosent og promille

Alkoholprosenten betyr hvor mange hundredeler av drikken som består av alkohol. Prosent betyr hundredel. Resten av drikken er som oftest vann. Her er en oversikt over alkoholprosenten i noen vanlige alkoholholdige drikkevarer:

| Øl: Inntil 4,76% | Sterkøl: 4-7% | Vin: 8-13% | Hetvin (sterkvin): 16-21% | Brennevin: 22-60% |

 Alkoholpåvirkning får deg til å gjøre dårlige valg, for eksempel klatre på et gjerde, legge seg på veien, altså trosse døden.

Å bli avhengig

Et jevnlig inntak av alkohol kan føre til at man blir avhengig. Da vil man trenge større doser for å oppleve rus. Alkoholavhengighet kan føre til problemer som dårlig økonomi, og at man kommer i konflikt med andre mennesker.

FOSSILE BRENSLER // JULIANE 10B

Dette blogginnlegget vil generelt handle om fossile brensler. Fossilt brennstoff handler generelt om olje, gass og kull. Fossilt brennstoff er en enorm bruk på verdensbasis, fordi det inneholder mye energi og er lett å lagre. Dette gjør fossile brensler godt egnet som drivstoff.

Energikildene olje, kull og gass stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. Fossile brensler er en form for å lagre energi fra sola på. Organismene hentet energi fra solen, og solenergien ble dermed lagret i de kjemiske forbindelsene i organismene da de døde. Dermed blir oppsamlet solenergi brukt om man brenner fossile brensler. Fossile brensler kalles derfor for en energibærer.

Serien “Kraftskolen” har flere gode orienteringer rundt bruken av ulike energikilder – her kan du se deres video om “fossile brensler”. I læringsvideoen blir det bla. fortalt at fossilt brensel på verdensbasis er den største kilden til energiutnyttelse.

Skjermbilde2

Tallene er oppgitt i prosent jeg har ført de inn i et sektordiagram på Excel.

Olje og gass:
Olje og gass stammer fra døde dyr planter. Omdanningen fra planter og dyr til olje gass tar flere millioner år. Olje og gass er ikke-fornybare kilder, fordi vi bruker opp kildene fortere enn hva som produseres.

Kull:
Kull er det fossile brenslet det finnes mest av i verden. I store deler av verden er kull den viktigste kilden til energi, da den kan brukes til oppvarming, matlaging og produksjon av elektrisitet. Forskjellen på produksjon av energilagrene kull, olje og gass er at kull oppstår på landområder, mens olje og gass dannes av organisk materiale på havbunnen. Kull er altså laget av planterester fra store skogområder. I områder med mye sump, blir trærne omdannet til torv. Når torven er blitt et tykt, begravet lag, blir det omgjort til kull.

Olje:
Selv om vi konstant danner ny olje, er det ikke en fornybar kilde, noe som betyr at det vil ta slutt en dag. Fordi det tar flere millioner år å danne fossile brensler av organisk materiale, fylles ikke lagrene etter hvert som vi tømmer dem, og vi bruker altså mer enn hva vi produserer.

platform

Bildet illustrerer en oljeplattform.

Hvordan dannes råolje?
I følge “Store Norske Leksikon”, så er råolje en form for flytende pertoleum. Den dannes sammen med naturgass ved modning av organisk materiale i sedimentære bergarter.
Sedimentære bergarter dannes ved at kalkslam, leire, sand og grus (sedimenter) blir blandet sammen til en hard bergart på havbunnen eller på land. I dette blogginnlegget kan du lese mer om de tre hovedgruppene bergarter er delt inn i.

riktig

Illustrasjonen viser hvordan olje lagres.

Hydrokarboner i råolje:

I råolje finner man hydrokarboner, som inneholder forskjellig antall karbonatomer.
Olje består av 8 karbonatomer og 18 hydrogenatomer, og får dermed navnet “oktan”.
I dette blogginnlegget kan du lese om hvordan hydrokarboner, som inneholder karbon, er et organisk kjemi.

images

Olje som energibærer:
Fossile brensler regnes ikke som en energikilde, men en energibærer. Et eksempel på en annen fornybar energibærer, er hydrogen. Ønsker du å lære mer om “Hydrogen Som Energibærer”, kan du lese dette blogginnlegget.

Fossilt brennstoff dannes ved at plante og dyrerester blir utsatt for sterkt trykk og varme når andre bergarter legger seg oppå.

Juriatiden og Pangea:
Olje stammer fra planter og dyr som lever i havet. Flere planter og dyr dør og råtner, men i områder med liten tilførsel av oksygen, kan organisk materiale bli bevart i slam og leire.
Dette skjedde i Norge mot slutten av Juriatiden. For ca. 150 millioner år siden, unbder Juriatiden, begynte det store superkontinentet Pangea å bryte opp.
I dette blogginnlegget kan du lese mer om Pangea.

Hva er sammenhengen mellom fossile brensler og drivhuseffekten?
Drivhuseffekten er en naturlig prosess der gassene absorberer varmestråling, og videre reflekteres noe av denne varmen ned mot overflaten. Sollyset slippes gjennom atmosfæren og treffer jorda, mens varmestrålingen sollyset omdannes til, reflekteres tilbake.
Ved forbrenning av fossile brensler, frigjøres gasser som er skadelige for miljøet. Karbondioksid bidrar til oppvarming av atmosfæren. Det økte forbruket av fossile brensler har ført til forurensning som gir sur nedbør, klimaforandringer og naturkatastrofer. Effekten som gassene har på temperaturen på jorda kaller vi for drivhuseffekten.
I 2015 skrev jeg et blogginnlegg om naturkatastrofen tsunami, som du kan lese mer om her.

sc3b8rens-billede

Bildet illustrerer hvordan drivhuseffekten oppstår.

 

Kilder:
“Trigger 10” – Svart Gull
http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/
https://www.nbim.no/no/
https://snl.no/fossilt_brensel
https://snl.no/drivhuseffekten
https://snl.no/kull
https://snl.no/bergarter
https://snl.no/råolje

Oppsummering:
I dette blogginnlegget har jeg skrevet om fossilt brennstoff, olje, kull og gass – hvor jeg har fordypet meg i brennstoffet olje. Fossile brensler stammer fra planter og dyr, begravd i lag under jorda eller havbunnen. Olje og gass blir dannet på havbunnen, mens kull blir dannet på landjorda.
Jeg har lært hvordan man kan trekke sammenhenger med fossile brensler og bla. “Hydrokarboner”, “Pangea”, “Drivhuseffekten” og “Hydrogen Som Energibærer”.
Avsluttende har jeg reflektert og funnet fakta og fossile brenseler, vurdert om en kilde er troverdig og satt det sammen til en drøftende tekst om fossile brensler.

// Juliane 10B

 

Prevensjonsmidler /\/\/-\|)£|_£/\/

det finnes mange ulike prevensjonsmidler som virker og er trygge i bruk. når man skal velge prevensjon, er det mange ting man bør tenke på. helt avgjørende er hvem du har samleie med og hvor ofte. når man velger prevensjon er det viktig å tenke på bivirkninger. alle er forskjellige, og kroppen reagerer forskjellig på de ulike prevensjonsmidlene.

de ulike prevensjonsmidlene å velge mellom er:

◊Kondom

kondom er et prevensjonsmiddel som jenter og gutter kan skaffe seg. det består av en tynn hylse av gummi som rulles på penis når den er stiv. gummien hindrer sæden i å komme ut i skjeden. Fordeler med å bruke kondom er at det beskytter mot sykdommer og minsker sjansen for graviditet. Ulempene med kondom er at kondomen kan sprekke om den ikke blir brukt riktig, og da øker sjansene for graviditet.

◊Femidom

femidom er en liten plastpose med en ring i hver ende. det blir også kalt en ”kondom” for kvinner fordi det virker på en lignende måte. i den ene enden er posen tett, og denne enden plasseres innerst i skjeden før samleie. en stor fordel med femidom er at det ved riktig bruk gir like god beskyttelse mot kjønnssykdommer som kondom.

◊P-piller

p-piller inneholder de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen. de hindrer egget i å løsne fra eggstokken, og dermed blir det ikke noe egg som kan befruktes. p-piller er blandt de sikreste prevensjonsmidlene man kan bruke.

◊P-ring

ringen settes inn i skjeden hvor den skiller ut de samme hormonene som finnes i p-piller. man setter selv ringen i skjeden og der kan den sitte i tre uker.

◊P-plaster

p-plasteret virker også som ppiller og er like sikkert hvis det blir brukt riktig. hormonene finnes i limet på plasteret og trekker sakte inn i kroppen gjennom huden. hvert plaster skal sitte på i en uke om gangen, og etter tre uker har man en uke uten plaster.

◊Minipiller, p-stav og p-sprøyte

minipiller, p-stav og p-sprøyte inneholder bare hormonet gestagen. det sørger for å gjøre slimet i livmorhalsen tykt, slik at sædcellene ikke klarer å trenge igjennom. til en viss grad hemmer hormonet også eggløsningen og gjør at egg vanskelig fester seg til livmorveggen. minipiller må tas hver dag til samme tid for å ha god effekt. p-staven er omtrent på størrelse med en fyrstikk og settes inn på innsiden av overarmen for en periode tre-fem år.

◊Spiral

spiraler er laget av plast og settes inn i livmoren av en lege. det finnes to typer spiral; en som skiller ut kobber og en som skiller ut hormonet gestagen. Når spiralen er på plass, kan den fungere i opptil fem år. her gir den meget god beskyttelse mot uønsket graviditet. spiralen som skiller ut hormoner kan redusere menstruasjonsblødninger og menstruasjonssmerter.

◊Pessar

pessar er en tynn gummiskål som hindrer sæden i å komme inn i livmoren når den plasseres foran livmoråpningen. det skal alltid brukes sammen med en sæddrepende krem.

◊Dårlige Prevensjonmidler

å bruke såkalt sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på å avstå fra samleie når en kvinne er midt i eggløsning mellom to menstruasjoner. denne metoden er ikke trygg, for det finnes ingen helt sikre perioder.

det er ikke lurt å satse på avbrutt samleie som prevensjonsmetode, fordi det kan komme sæd ut av penis før utløsningen. ‘

stari

kilder:

prevensjonsmidler/ Benedikte

Prevensjonsmidler er hva man bruker når man vil ha sex, men ikke barn. Prevensjonsmidler hindrer befruktning. Det finnes veldig mange forskjellige prevensjonsmidler man kan bruke. Noen prevensjonsmidler inneholder hormoner som gjør at man ikke blir befruktet som for eksempel P-piller , mens andre prevensjonsmidler har en mekanisk hindring for eksempel kondomer. I dette blogginnlegget skal jeg skrive mer om prevensjonsmidler, fordeler og ulemper med de forskjellige og bruk av de forskjellige prevensjonsmidlene.

Kondomer er en tynn hylse av gummi. Den skal man rulle på penis, men det er noe som heter femidom som er en kondom for kvinner som skal ligge fra innerst i skjeden til utenforskjedeåpningen. Disse er begge to lure å bruke hvis du ikke er i et forhold med personen du skal ha sex med, ikke har sex så ofte eller hvis du vil forhindre kjønnssykdommer. En femidom er en plastpose med to ringer, en i hver ende, mens kondomer er som en avlang gummi pose som plasseres på penis ved å klemme tuppen på kondomet mens du ruller den på, det gjør at det ikke kommer noe luft inn som gjør at det er en mindre sjanse for at kondomene sprekker under samleie. Det er viktig å bytte kondom hvis du skal ha nytt samleie.

Noen fordeler ved bruk av kondom og femidom er at det gir veldig god beskyttelse mot kjønnssykdommer. Den minsker risikoen for kjønnssykdommer veldig mye og er derfor lur å bruke. Den gir også en veldig god beskyttelse mot å bli gravid, hvis det blir brukt på riktig måte.

Noen ulemper er at en kondom kan sprekke, Hvis du ikke tar den på riktig så det blir luft inni kondomen så kan komdome sprekke under samleie, som gjør at det er en større sjanse for å gjøre noen gravid.

Her er et diagram over mennesker som brukte kondom i 2005 og hvilken alder de var i :

fghjkl

Prevensjonsmidler med hormoner:

Det finnes mange forskjellige prevensjonsmidler som bruker hormoner. De jeg skal snakke om er P-piller, P-ring, P-plaster og p-stav.

P-piller er en type prevensjon som inneholder østrogen og gestagen, som begge er kvinnelige kjønnshormoner. P-piller gjør at ikke egget løsner fra eggstokken, som gjør at det ikke er noe egg som kan bli befruktet. Det gjør også at det kan være vanskelig for sædceller å trenge gjennom for det blir seigt ved livmoråpningen. Dette er noe av det tryggeste prevensjonsmidlene som finnes og det har en fri aldersgrense.

Noen fordeler er at det er et veldig trygt prevensjonsmiddel. Det er ingen aldersgrense på når du kan skaffe deg p-piller som kan være fint hvis du trenger det tidlig.

Noen ulemper er at hvis du har høytblodtrykk eller hvis noen i familien har hjerte-karsykdom, så er det ikke så lurt å bruke det for man kan få blodpropp. P-piller kan også komme med en del bivirkninger.

P-ring er et prevensjonsmiddel som settes inn i skjeden og den skiller ut de samme hormonene som p-piller gjør, den gir ut en lavere doser hormoner enn p-piller gjør. Den hindrer at du får eggløsning. p-ringen kan sitte på kjeden i tre uker før du må ta den ut. Når du tar den ut så blør du i en uke etter og etter den uken kan du sette inn en ny.

Fordeler er at siden den ikke inneholder like mange hormoner som p-piller, så har den ikke så mange bivirkninger i forhold til de som har litt fler hormoner. Det er også et veldig sikkert prevensjonsmiddel.

Ulemper er at den kan ha noen bivirkninger som for eksempel hodepine, kvalme og humørsvingninger.  Det er også veldig lett og bruke den feil, for hvis ikke du husker og ta den inn og ut til riktig tid så funker den ikke på riktig måte.

P-plaster er et plaster som også inneholder hormoner, som da i dette tilfellet blir trukket inn i huden når du har det på.  P-plaster skal på samme måte som p-ring også være på i tre uker og etter det skal man ha en uke uten, men man må bytte p-plaster hver uke. P-plaster hindrer også at man får eggløsning. Plasteret kan settes på rumpe, mage, utsiden av overarm eller øverst på ryggen eller brystet.

Fordeler er at plasteret sitter godt på og det er en liten sjanse for at den kan falle av.  Den trengs også bare og skiftes en gang i uken, men hvis den faller av burde du sette på en ny en innen de neste 24 timene og da må du starte den ny syklus fra den dagen.

Ulemper er at den har de samme bivirkningene som p-piller og p-ring. Hvis du glemmer og sette på en ny en heller har mistet det så er du heller ikke beskyttet mot gravididet, så da er det lurt og sette på en ny en og bruke kondom de 7 første dagene.

P-stav inneholder hormonet gestagen og den gjør at sædceller ikke kan trenge seg igjennom livmorhalsen for den gjør slimet der tykt. Den blir plassert på innsiden av overarmen og er på størrelse med en fyrstikk. Den kan være i armen din i en periode fra tre-fem år.

Fordeler er at du får bedøvelse når den blir settet inn og blir tatt ut, så det gjør ikke vondt. Den er også veldig bøyelig og kan ikke knekke når du har den inni armen. Den har ikke mange bivirkninger og den er ikke noe du trenger og huske på så lenge du tar den ut etter tre år.

Ulemper er at den gjør at du ikke vet hvordan blødningene dine kommer til å bli etter du har satt den inn. Man kan også bli litt blå og hoven i armen etter man har satt den inn, men det går bort etter noen dager og er ikke noe farlig.

Her er et diagram over antall prosent som brukte p-piller, p-ring, p-plaster og p-stav i 2005:

Skjermbilde.PNG

 

Kildene jeg har brukt er:

Trigger

http://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-ring/

http://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-plaster/

http://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/p-stav/

http://tidsskriftet.no/2007/11/originalartikkel/prevensjonsbruken-i-norge-i-2005

NEWTONS LOVER

Sir Isaac Newton (1643-1727, i følge den gregorianske kalender) blir sett på som en av tidenes største matematiker, vitenskapsmann og fysiker. Newton studerte bevegelse, gravitasjon og lys, og grunnla ved sine observasjoner den klassiske fysikk. Han har fått æren av å oppdage tyngdekraften. Det sies at Newton så et eple falle ned på bakken samtidig som månen kunne sees på himmelen, og forsto dermed prinsippet for gravitasjon. Han mente at den samme tyngdelov dro eplet ned mot bakken og holdt månen i bane, og konkluderte med at de samme naturlover gjaldt overalt i universet. Sir Isaac Newton har formulert de 3 fysiske lovene, også kjent som Newtons bevegelseslover.
230px-Compound_Microscope_1876
I realiteten måtte Newton gjennom en lang prosess som tok han flere år på å oppdage hvordan tyngdekraften fungerte. Da Newton hadde studert seg frem til hvordan tyngdekraften fungerte lot han være med å dele oppdagelsen. Den engelske naturfilosofen, Robert Hooke, holdt også på med de samme studiene om tyngdekraften som Sir Isaac Newton. Hooke visste ikke om Newtons oppdagelser, og sendte derfor i 1680 et brev til Newton om oppdagelsen sin. Newton likte ikke dette og publiserte dermed teorien om tyngdekraften i 1687. Newton fikk æren av å ha oppdaget tyngdekraften, mens Hooke beskyldte han for å ha tatt ideen hans.

Robert Hooke fikk senere æren av å oppdage mikroskopet.

Krefter oppstår mellom gjenstander som er i direkte kontakt, har elektrisk ladning, er magnetiske og utsettes for tyngdekraft. Krefter kan få gjenstander til å endre bevegelse, endre form og endre trykk.

Tyngdekraft/gravitasjonskraft er en tiltrekningskraft som virker mellom alle ting som har masse. Tyngdegraften trekker oss ned mot jorda, og er grunnen til at vi kan gå på bakken.

Normalkraft er det motsatte av gravitasjonskraft. Normalkraften til en gjenstand som ligger i ro er like stor som gravitasjonskraften og virker i motsatt retning av gravitasjonskrafen. Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand.

Newtons 1. lov:
“Et objekt vil fortsette å bevege seg med konstant fart og konstant retning, så lenge summen av kreftene som virker på gjenstanden er null”.

Når en gjenstand beveger seg i konstant fart vil alltid summen av kreftene som virker på den bli null, derfor gjelder denne regelen for gjenstander i ro også. Ligger en gjenstand i ro vil farten og kreftene som virker på gjenstanden konstant være på 0.

Et eksempel på Newtons 1. lov kan være en gjenstand, for eksempel en bok, som ligger i ro. Her vil normalkraften og tyngdekraften utligne hverandre slik at farten vil forbli på 0, inntil noen bruker kraft for å bevege på den. Tyngdekraften og normalkraften vil dermed ha lik kraft – kreftene virker mot hverandre for at gjenstanden skal kunne være i ro.

Newtons 2. lov:
“Summen av kreftene (F), som virker på en gjenstand, tilsvarer gjenstandens masse (m), multiplisert med akselrasjonen (a)”. Krefter måles i Newton (N), masse måles i kilo (kg), og akselerasjon måles i m/s*s.

Loven gir oss en sammenheng mellom masse, kraft og akselerasjon. Jo større masse, desto større kraft – og ved hjelp av formelen kan man regne ut tyngdekraften.

F = m*a
Bytt ut Kraft (F) med tyngdekraft/gravitasjonskraft (G).
Bytt ut akselerasjon (a) med tyngdens akselerasjon (g). Tyngdens akserelasjon (g) på jorda = 9,81 m/s*s.
Formelen for tyngdekraft: G = m*g

Newtons 3. lov:
“Når det virker en kraft på et legeme, vil det alltid virke en like stor kraft tilbake”.

Newtons 3. lov handler om krefter mellom to legemer, og forteller at kraften som virker på et legeme vil komme tilbake med like stor fart, trykk eller form. Et legeme defineres som en gjenstand. Loven gjelder kun om det er like tung masse uten friksjon.

Et eksempel på Newtons 3. lov kan bli utført ved å skyve et bord bortover gulvet. Du vil dermed automatisk gli bakover, som betyr at du får like stor kraft tilbake.

// JULIANE 10B

Fossile brensler/Benedikte

Fossile brensler er olje, kull og gass. De er alle energikilder som stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. De fikk energi fra sola og den solenergien ble lagret som kjemiske forbindelser da organismene døde. Fossile brensler samlet energi fra grønne planter som ble lagret i forskjellige organiske stoffer, og etter det laget til fossile brensler.Så når vi brenner kull, olje eller gass så er det solenergi som har vært lagret i millioner av år vi brenner. Det er mange ulemper med fossile brensler, det er ikke en fornybar energikilde som vi si at det vil gå tomt og du kan ikke bruke den energien om igjen. Men på den andre siden så er det veldig lett å få tak i og det er nok til å holde i mange år fremover.    Norges viktigste eksportproduktet er olje og gass og de er en stor del av den norske økonomi. Forskjellen på kull, gass og olje er at kull ble dannet på jorda, mens olje og gass ble dannet på havbunnen. Alle organismer er satt sammen av proteiner,karbohydrater, vann, fett og arvestoff som etter det er satt sammen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Det er noe de alle har til felles.

Kull er organiske bergarter som har et veldig stort karboninnhold de er 60-100%. Kull blir omdannet i jorda under trykk og høy temperatur. Først blir det dannet torv av døde trær og planterester, etter det blir det sakte dannes kull av torv. Rundt kull er det også veldig mye torv, hvis det er 5 meter med kull er det rundt 50-60 meter med torv rundt.  Det er mer hydrogen i kull enn det er i olje og gass. Der vi finner kull har det også vært gode vekstforhold til skog. Det er også noe som har gjort det mulig for vekst av skog på steder som Svalbard, dette er på grunn av den tropiske temperaturen som var det før.

kull

 

Olje er også en energikilde, men den inneholder mer hydrogen enn kull som vil si at den inneholder mer energi enn kull.  Olje ligger på havbunnen og er dannet av rester av planter og dyr som levde for flere millioner år siden. Olje blir dannet under høy temperatur og trykk. I Norge blir mye av oljen dannet av alger som levde under vann for mange millioner av år siden, det blir også dannet under høyt trykk og temperatur.

For å ta opp olje må man bore seg ned med et ca. 7cm langt bor og etter det sette et stålrør i hullet så veggene i hullet ikke raser. Etter det borer man noen fler hull så man står igjen med et 15 cm langt bor. Så sender men en boreslam gjennom borestrengen for det vil gi trykk på boreveggene. Etter boreslammet har kommet ut av borekrona så kjøler den ned og smører bordet mens den frakter sand og stein til overflaten. Når hullene er ferdig blir veggene sikret ved å sette in stålrør helt til bunnen. Over oljen blir det satt en ventil som regulerer oljestrømmen. Så lager man hull i stålrørene i nærheten av oljen og lar oljen strømme ut.

Olje2_400x300

Gass er en type fossilt brensel som blir funnet på samme steder som olje og kull. Gassen som er et fossilt brensel er naturgass. Naturgass er ca hvor en fjerdedel av energiforbruket vårt kommer fra. I Norge blir den meste gassen funnet ned i havet i Nordsjøen. Norge er den syvende største produsenten av gass og vi utgjør ca 3% av produksjonen av naturgass i hele verden. Gass er ikke en fornybar energikilde men det er beregnet at det vi har kan vare i ca.130 år. Gass blir sendt ut i to former når man han hentet den opp fra havbunnen, de heter våtgass og tørrgass.

Våtgass er flytene og inneholder mye av hydrokarbonene propan, butan og etan. Denne naturgassen er flytende under normalt trykk og varme.

Tørr gass er en type naturgass som ikke har så mange hydrokarboner som våtgass har. Den består av CH4 og metan.

I dette blogginnlegget har jeg skrivet om olje, kull og gass som alle tre er fossile brensler.

 

 

 

Kildene jeg har brukt er :

http://eis.no/energikilder/olje/

https://snl.no/våtgass

http://kunnskapsfilm.no/video/energi-fra-gass/